Desember

Lakseunger og vinterstøinger

Jula nærmer seg. I det kalde elvevannet ligger rogna og utvikler seg, mens lakseunger av ulike årsklasser går på sparebluss. Som en tommelfingerregel kan vi si at når temperaturen i elvevannet blir lavere enn 7 grader, vil veksten hos lakseungene stanse – eller i hvert fall bremse kraftig opp. Den nedre grensen for vekst hos laks kan variere fra elv til elv.

Fisk er vekselvarme. Det betyr at laksen i den kalde vinterelva ikke trenger energi for å holde kroppstemperaturen oppe. Den blir kald, og livsprosesser i laksekroppen går saktere.

Laksen er ikke lenger like kjapp og kan få problemer med å holde balansen.

Forskere har funnet ut at når vannet blir kaldt, trekker lakseungene seg unna de områdene i elva der strømmen er sterk. Vanntemperaturen påvirker også døgnrytmen til lakseungene. Om sommeren er de mest aktive på dagtid, mens de om vinteren er mest aktive om natten.

De tilbringer mye tid i hvile på skjulesteder, og sånn sparer de på kreftene. De er noen tøffinger.

I vinterelva er det også store voksne lakser. Dette er de tøffeste av de tøffe – de som har overlevd gytingen. Nå har de nesten ikke spist siden de kom fra havet i vår. Det begynner å bli flere måneder siden. Kanskje snakker vi om et halvt år uten mat.

Vinterstøinger kaller vi dem. Når våren kommer, vil vinterstøingene dra til havet på nok en næringsvandring. Disse laksene kan bli til virkelige storlakser og er viktige å ha i elva.

Merkeforsøk har vist at noen lakser har kommet hjem fra havet fire ganger. Et fiskeskjell fra en hunnlaks fra Etneelva på Vestlandet avslørte at hun hadde foretatt hele fem reiser til havet og gytt fem ganger. Det er kanskje rekord.